Jeg håper ingen ser meg. Reidun sitter i et møte på jobben og legger alle kreftene sine inn på å gjøre seg usynlig. Hun ser hyenen av en møteleder sitt skarpe blikk sveipe, som en følgespot, forbi henne flere ganger. Hjertet raser av gårde og munnen er tørr. Hun vet at stemmen kommer til å pipe, selv om hun bare skal si navnet sitt. Det eneste hun lytter etter, der hun sitter, er sitt eget navn på slutten av det farligste av alle spørsmål: Hva tenker du om dette, Reidun? Her gjelder det å holde en lav profil slik at alle glemmer at hun er her. Da slipper hun forhåpentligvis unna denne gangen.
Hvis hun ikke greide å løse taleskrekken, var hun nødt til å finne seg en ny jobb, en jobb der man fikk slippe å snakke på sparket. Frustrasjonen var ikke mindre av at hun så unge jyplinger med et litt for stort ego, bare feie henne av banen både i forhold til lønn og interessante arbeidsoppgaver. Reidun hadde lenge søkt rundt etter råd for å bli kvitt sin taleskrekk. Alt brølte mot henne.
- Du trenger mer karisma. Ja, vel. Å øke sin tiltrekningskraft når mestringsstrategien i bunnen er å være usynlig, er skremmende. OK neste.
- Du må forestille deg de andre nakne. Vel ideen om å gjemme seg blant store grådige nakne kropper……. Neste, litt brennkvikt.
- Du må bruke stemmen og snakke fra magen. Lett det når man høres ut en pipende mus.
- Du må stå stødig i deg selv. Ha, ha, hvor er det liksom?
- Du må bruke avspenningsteknikker. Det gjorde ting enda verre, da glemte hun å gjemme seg og da spørsmålet kom: «Hva tenker du om dette?», så hadde hun vært så travelt opptatt med pusten sin at hun ikke visste hva de hadde snakket om en gang.
Hva skal man gjøre for å skape gode mestringsstrategier?
Det gjelder å bygge mestring på solid grunn og ikke på luftige ideer. Mestringen må ta utgangspunkt i den helt konkrete situasjon og personens unike triggere. Dette ligger gjemt i historiene vi forteller om oss selv og andre. Første steget er å få klarhet i våre egen historiefortelling.
Andre steget er utforske historiene vi forteller oss selv. Da snakker jeg ikke om arkeologiske utgravninger i fortiden, men om historiene vi forteller oss selv om hvem vi er, hva vi er i stand til, hvilke mestringsstrategier vi har med oss.
Taleskrekk handler ikke egentlig om angst. Ja vi kjenner hjertet som banker, svette hender, tørr munn, vi mister hodet, men bak dette ligger det historiefortelling. Kanskje om hvordan vi kommer til å dumme oss ut, miste jobben eller andre ting. Det varierer fra person til person. Har du lyst til å vite mer om hvordan jeg kan veilede deg gjennom denne prosessen? Klikk her.
