Er du lei av «gode råd» når du deler dine bekymringer med andre? Det er da vel ikke noe å bekymre seg over, det går bra, sier de kanskje? Eller kanskje de sier: du trenger bare å tro litt på deg selv!
De vet ikke hva de snakker om. Man kan ikke bare slutte å bekymre seg, hvem vet hva som kan skje da? Bekymringene hadde ikke vært noe problem hvis man hadde greid å la være å bekymre seg. Bekymringen er et problem fordi bekymringene går på autopilot, de bare er der, utenfor kontroll. Hvis man prøver å kontrollere bekymringene, for eksempel gjennom å tenke positivt, går man til kamp mot autopiloten og den kampen vinner man ikke.
Er det noe håp?
Ja, det er et håp, men ikke ha forhåpninger om å slutte å bekymre deg. Man har større sjanser for å lykkes hvis man lærer seg kunsten å bekymre seg klokere! Å spille på lag med autopiloten. Det handler om å forstå hvorfor man bekymrer seg, hva ønsker man å oppnå med det?
NB: det handler ikke om å bedrive arkeologiske utgravninger av hvorfor man begynte å bekymre seg, hvor gammel man var da problemet startet og hvem sin skyld det var. Når man gjør dette, roter man seg enda mer fast i sitt eget tankespinn.
Å bekymre seg klokere handler om å gjøre Frans av Assisi sine ord til sine.
Gi meg mot til å endre det som er innenfor min kontroll. Gi meg sinnsro til å akseptere det som er utenfor min kontroll. Gi meg visdom til å se forskjellen
Fritt etter Frans av Assisi
Bekymring er ikke noe man velger i dag, men resultatet av et valg man tok en gang for mange år siden. Et valg man tok fordi det gav en følelse av mestring. I årenes løp har mestringsmønsteret blitt til en autopilot som kanskje ikke tjener personen lengre. Det bare ligger der med sine vaner og skaper støy i tankene. Løsninga på bekymringsproblemet ligger i forstå mekanismene som ligger bak.
I mange sammenhenger er det smart å bekymre seg for hvordan man skal få kontroll på ting. Skal man på fjelltur, er det smart å være riktig utstyrt. Skal man ut i båt, er smart å vurdere strøm, vær og vind. Man kan gjøre noe med problemet og stoppe bekymringen.
Det er når man begynner å bekymre seg over ting som er utenfor egen kontroll at problemene oppstår. Mangel på mulighet for å gjøre noe med problemet, gjør at det tyter ut i form av indre kaos.
Første steget på vei mot mindre bekymring, er å studere bekymringen med klokskap og tørre å se nærmere på sin egen tenking.
