Det er mye snakk om flinke piker i media for tida. Flinke piker tuller ikke med å være flinke. Skikkelig flinke piker de flinker seg syke. Noen flinke piker blir ikke syke, de bare lykkes rett og slett. Hvorfor er det slik?
Det hemmelige ritualet
Bare for å slå fast en ting; det er positivt å være flink, å ønske å gjøre sitt beste, virkelig å jobbe for å oppnå noe. Hvorfor fikser noen det, mens andre blir syke?
Da Heidi kom til meg var hun i ferd med å møte veggen. Hun jobbet og jobbet og jobbet for å tilfredsstille alle, være flink i alle sammenhenger, alltid.
Hvordan vet du at du trenger å tilfredsstille alle? Heidi ble ganske paff da hun fikk det spørsmålet. Etter litt fram og tilbake kom hun fram til at hun ønsket å bli verdsatt. Hun følte at hun måtte jobbe hardt for å oppnå dette. Hun hadde alltid en følelse av at andre så ned på henne.
Andre måtte oppføre seg på ganske spesifikke måter for at Heidi skulle føle seg verdsatt, kom det fram etter hvert. Folk visste jo ikke at de måtte snakke med et spesielt tonefall, holde hodet på skakke på en spesiell måte, bruke helt bestemte ord, for at Heidi skulle føle seg verdsatt. Resultatet var at hun sjelden følte at folk satte pris på henne. Hvis andre ikke utførte dette hemmelige ritualet, følte Heidi at hun ble sett ned på.
Heidi begynte å le da hun oppdaget hva hun gjorde. Det hemmelige ritualet var helt ubevisst for henne også. Hun innså at hun ikke gjorde det enkelt for andre. I tillegg gikk det opp for Heidi at hun overlot til andre å sørge for at hun skulle ha det bra i livet sitt.
Her er vi ved kjernen i det som skiller flinke piker som blir syke, fra flinke piker som bare er flinke. De flinke som har suksess, de respekterer seg selv, de anerkjenner seg selv, de elsker seg selv, de verdsetter seg selv. Det gjør ikke flinke piker som blir syke, de gjør seg avhengig av andres positive respons både på hvem de er og hva de gjør.
Å gi blaffen
Aftenposten har hatt mange oppslag om flinke piker som blir syk i den senere tida. Ett av rådene fra de flinke gutta var: Blås i hva andre tenker. Lær deg å prioritere.
Dette er for lettvint. Å prioritere på tvers av verdier og leveregler er rett og slett ikke lurt, du blir syk av det også. Hva er poenget med å gi blaffen, når det gjør deg like miserabel som å være flink? Ingen er tjent med å gå på tvers av sitt indre regelsett og sine hemmelige ritual.
Hva kan vi gjøre?
Det første alternativet er at vi først blir bevisst på vårt spesielle hemmelige ritual. Lag et rundskriv med overskrifta slik gjør du meg verdsatt. Deretter spikrer vi rundskrivet opp på alle oppslagstavler og deler ut til alle vi møter.
Ingen gjør selvsagt dette i virkeligheten, men ved å gjøre det har vi i alle fall ikke noe hemmelig ritual. Vi skaper full åpenhet rundt våre behov. Et klart steg i riktig retning. Gir det gode resultat? Neppe. Å endre alle andre er ingen lett oppgave, det er en umulig oppgave. Faren for å slite seg ut, er overhengende.
Det andre alternativet er at du endrer på det hemmelige ritualet. Start med å finne dine ubevisste regler. Deretter endrer du reglene slik at de støtter deg i stedet for holder deg naglet fast. Til og med grunnloven kan endres, da må det være greit å justere noen regler ingen andre vet om. Når noe så konservativt som kirka endrer regler for god moral, da må det også være greit for oss vanlig flink å justere moralstreken litt, ikke sant?
En mulig framgangsmåte er at du bestemmer deg for å føle deg verdsatt hvis andre enten sier godt jobba eller smiler eller klapper deg på skuldra eller ………….. (formuler det som passer for deg). Kanskje har ditt gamle hemmelige ritual krevd at andre gjennomgår lange sekvenser i en spesiell rekkefølge for at du skal føle deg verdsatt? Hvis det manglet ett ledd eller en detalj ble feil, så følte du at andre så ned på deg? Gjør det enklere for andre å glede deg!
Det tredje alternativet er det letteste. Dropp å endre på andre! La saueflokken, være saueflokk. Gjøre noen små justeringer i ditt eget hode i stedet. Lær deg å verdsette deg selv, slik de suksessfulle flinke pikene gjør! Det gir deg full frihet til å gjøre endringer som gagner deg uten å spørre om andres samtykke. Ja, det er mulig!
Si nei uten dårlig samvittighet
Er det viktig for deg å alltid være snill og si ja til andre, selv om du vet at det sliter deg ut? Ønsker du å lære å si nei?
