Har du noen gang fått rådet "bare tenk positivt" når du forteller at du overtenker?
Eller kanskje noen har sagt: "Slutt å tenke så mye på det" – som om det var så enkelt som å skru av en bryter?
Vi som overtenker har hørt det meste:
- "Gå fra hodet til hjertet"
- "Lev i nuet"
- "Tenk på noe hyggelig i stedet"
- "Du må bare slappe av"
Og vi har prøvd. Gud vet vi har prøvd.
Men det fungerer ikke. Og vet du hva? Det er ikke rart.
Hvorfor de vanlige rådene ikke fungerer
La meg fortelle deg noe som kanskje kommer som en lettelse:
Det er ikke noe galt med deg fordi positiv tenking ikke fungerer. Det er ikke fordi du "ikke prøver hardt nok" eller mangler selvdisiplin.
Det er fordi rådene går mot hvordan hjernen din faktisk fungerer.
Tenk deg at noen sier til deg: "Ikke tenk på en rosa elefant akkurat nå."
Hva skjer? Jo, du tenker på en rosa elefant.
Det samme skjer når vi prøver å "tenke positivt" eller "slutte å bekymre oss". Vi ender opp med å tenke enda mer på det vi prøver å unngå.
Hva som egentlig skjer når vi overtenker
Her er sannheten ingen forteller deg:
Vi overtenker ikke fordi vi er svake eller neurotiske. Vi overtenker fordi vi har en hjerne som er smart.
Hjernen vår er som en superavansert sikkerhetsvakt som jobber 24/7. Den skanner konstant omgivelsene og spør: "Er vi trygge? Kan noe gå galt? Hva må vi forberede oss på?"
Og når den oppdager noe som kan være en trussel – en kritisk kommentar, et rart blikk, en e-post som virker kort – da setter den i gang hele maskineriet
Kroppen reagerer først: Knute i magen, stramming i brystet, urolig følelse.
Så kommer tankene: "Hva mente de med det? Gjorde jeg noe feil? Hva kommer til å skje nå?"
Det er ikke deg som overreagerer. Det er hjernen din som gjør akkurat det den er programmert til: å holde deg i live.
Problemet med moderne liv
Her er det som er litt synd: Hjernen vår er designet for en verden som ikke eksisterer lenger.
For tusenvis av år siden handlet overlevelse om fysiske trusler. I dag handler det mest om sosiale trusler – å ikke bli likt, å gjøre feil, å bli ekskludert.
Men hjernen behandler begge deler som livsfare. Den skiller ikke mellom en tiger og en kritisk sjef. For hjernen føles begge deler som: "FARE! Vi må finne en løsning NÅ!"
Og da begynner tankespinnet. Vi analyserer, grubler og prøver å "løse" situasjoner som egentlig ikke kan løses gjennom tenking.
Hvorfor vi ikke kan "tvinge" oss til å slutte
Her kommer grunnen til at viljestyrke og positiv tenking ikke fungerer:
Du kan ikke bekjempe et system som prøver å beskytte deg. Det er som å prøve å holde pusten for alltid – kroppen vil til slutt overstyre deg.
Når vi sier til oss selv "slutt å tenk på det," tolker hjernen det som: "Dette må være virkelig farlig siden vi må jobbe så hardt for å unngå det."
Og så tenker vi enda mer.
Vi havner i en kamp mot oss selv – og hjernen vinner alltid den kampen.
Veien som faktisk fungerer
Men her er den gode nyheten: Det finnes en annen vei.
I stedet for å kjempe mot hjernen, kan vi lære å jobbe med den.
Det starter med å forstå at vi ikke er våre tanker. Vi har tanker, men vi er ikke tankene våre.
Når vi skjønner at overtenking bare er hjernens måte å prøve å hjelpe på – selv om den gjør det på en klønete måte – kan vi begynne å møte den med nysgjerrighet i stedet for kamp.
I stedet for: "Ugh, der grubler jeg igjen. Jeg må slutte med det!"
Kan vi si: "Aha, der er hjernen min i gang med å beskytte meg igjen. Hva tror den jeg trenger beskyttelse mot?"
Dette lille skiftet – fra kamp til nysgjerrighet – forandrer alt.
Det er ikke deg, det er systemet
Vi som overtenker er ofte de mest omsorgsfulle, ansvarlige og reflekterte menneskene du møter. Vi overtenker fordi vi bryr oss. Fordi vi vil gjøre det riktige. Fordi vi ikke vil såre andre.
Problemet er ikke deg. Problemet er at vi har lært oss strategier for å navigere i verden som fungerte da vi var yngre, men som nå holder oss fanget.
Når hjernen bruker gamle mønstre for å tolke nye situasjoner, kan vi ende opp med å reagere på ting som ikke egentlig er farlige.
Veien videre
Du trenger ikke "fikse" deg selv, fordi du er ikke ødelagt.
Du trenger å forstå hvordan systemet ditt fungerer – slik at du kan jobbe med det i stedet for mot det.
Det handler ikke om teknikker eller triks. Det handler om innsikt. Om å se mønstrene dine klart nok til at du kan begynne å velge noe annet.
Kjenner du deg igjen i dette? Hvis du er lei av å kjempe mot deg selv og lurer på om det finnes andre måter å forstå overtenkinga på – så finnes det det. Vi kan finne ut av dette sammen, ett steg av gangen.
Akkurat den teksten jeg trengte i dag, takk