Reidun hadde kronisk dårlig samvittighet som kvernet i magen. Betydde det at hun var et dårlige menneske? Ingen skal vel plages slik uten at det er grunn for det, tenkte hun. Hun prøvde å være flink pike å gjøre alt riktig, men uten at det lettet på samvittigheten. Kverninga bare fortsatte.
Hun hadde prøvd å bare stoppe og gi faen i signalene fra magen. Da ble alt bare enda verre. Hadde hun vært en god person ville hun ikke følt seg slik, ville hun?
Hun følte seg utslitt og hjelpeløs.
Den dårlige samvittigheten har en tendens til å slå tilbake som en boomerang hvis man prøver å undertrykke den. Det betyr ikke at det er umulig å dempe følelsen. Her er vi ved et veldig viktig poeng! Man skal ikke kvitte seg med anger og dårlig samvittighet. Folk uten anger eller samvittighet ønsker du helt sikkert ikke å være i samme kategori som heller (de kalles gjerne psykopater og narsissister).
Mange ender opp med strategien å være flink, så flink at ingen kan sette fingeren på noe man gjør. Men hva er din erfaring, hjelper det? De fleste svarer NEI.
Det finnes imidlertid ting man kan gjøre for å kunne leve bedre med dårlig samvittighet, slik at man ikke blir helt oppspist.
Dårlig samvittighet handler som regel om en høy moralsk og etisk standard. Skal man dempe den dårlige samvittigheten, er det her man må starte. Samvittighetskvalene kommer krypende når man føler at man har gjort noe som strider mot standardene. Problemet er at disse standardene ofte ligger skjult under overflata og man vet liksom aldri når man trår riktig eller feil. Man vet aldri hvilke reaksjoner som kommer.
Ofte handler det om følgende mekanismer:
Kort fortalt handler det om å heve blikket og se det store bildet og utforske de grunnleggende fortellingene. Jeg vil invitere deg til å se på samvittigheten som en straffereaksjon i en metaforisk domstol. Da vil disse stegene gi mening.
Kroniske dårlig samvittighet er et fastlåst mønster. Hvordan skal man greie å skape bevegelse?