Reidun hadde svart belte i tankespinn. Det var som om hun sjonglerte en haug med baller, samtidig som hun selv måtte balansere oppå en diger ball. Alt var i bevegelse. Ett øyeblikks uoppmerksomhet og alt ville ramle sammen. Reiduns strategi for å holde det hele i gang, var å bekymre seg. Hun brukte mye tid på å planlegge og forutse problemer som kunne oppstå, en ekte kontrollfreak. Hvis noe ikke gikk helt etter planen, brukte hun mye tid på å analysere. Hjernen jobbet på høygir hele tiden og samvittigheten gnaget.
Reidun kom til et punkt der hun visste at hun måtte gjøre noe med bekymringene og tankespinnet, som aldri gav henne ro og som stjal mye nattesøvn. Samtidig var hun bekymret over hva som kunne komme til å skje hvis hun ikke bekymret seg. Hvem vet hva som da kan skje!
Hva kan man gjøre når man står i denne spagaten?
Har du også prøvd å dele bekymringene din med andre og blitt møtt med:
- Du må bare tenke positivt!
Nei, det er ikke bare å tenke positivt fordi man da favoriserer noen behov framfor andre. Det blir som å gi all oppmerksomheten til sin datter og snu ryggen til sønnen og la han seile sin egen sjø (eller motsatt). Alle barna fortjener å bli sett for det de er. Slik er det også med våre behov. Reidun har behov for kontroll og det behovet forsvinner ikke om man overser det og prøver å tenke positivt. Hvis Reidun slutter å bekymre seg, tror hun at hun vil miste kontrollen. Dette er en runddans som det tilsynelatende ikke finnes noen løsning på.
Løsningen ligger i å utforske og kvalitetssikre tankespinnet slik at det slutter å spinne og heller beveger seg i en mer konstruktiv retning. Først da Reidun virkelig ble bevisst på tankeprosessene som lå under kontrollbehovet og dermed bekymringene og tankespinnet, ble det mulig for henne å se en løsning som fungerte for henne. Hun lærte seg å bekymre seg klokere. Løsningen kan langt på vei oppsummeres i ordene til Frans av Assissi, fritt gjengitt her.
Gi meg mot til å endre det som er innenfor min kontroll. Gi meg sinnsro til å akseptere det som er utenfor min kontroll. Gi meg visdom til å se forskjellen.
Hvordan bekymrer man seg klokere?
- Bli bevisst på hvorfor du synes det er en god ide og bekymre deg og ha full kontroll på ting. Hva gir det deg? Hvilke behov blir oppfylt?
- Finn ut hva du tror vil skje hvis du slutter å bekymre deg. Bekymring er en mestringsstrategi, men hva er det du tror bekymringer vil hjelpe deg å mestre?
- Finn ut hvilket ubevisst spill ligger og kjører i bakgrunnen. Hvem er involvert? Hva er spillereglene? Hva kan man vinne og tape i dette spillet?
- Kvalitetssikre spillet. Når du ser spillet og dets regler tydelig, er det et spill som er verdt innsatsen?
- Gjør justeringer basert på de innsiktene du har fått etter å ha utforsket disse spørsmålene.
Hvordan komme videre?
Ønsker du hjelp for å finne ut av dette, se dette korte nettkurset som fører deg gjennom prosesse
