Hva er egentlig følelser?

Tenk deg en kald vinterdag. Det er glatt på veien og det har kommet 1 cm nysnø. Du skal en tur til søpla og droppet vinterskoene. Like før du kommer til søppelskuret, sklir du og faller rett på rattata. Du kjenner at du har slått deg litt og skrapet opp håndbaken. Du hopper opp, skuer rundt deg og håper at ingen så dette kråkespranget.

Skill mellom primær og sekundærfølelser

Når vi skal finne ut av spørsmålet om følelser, er det viktig å skille mellom primærfølelser og sekundærfølelser. Primærfølelser er følelser knyttet til den ytre verdenen. Sekundærfølelser er følelser knyttet til følelsene. Primærfølelsen i denne episoden er fysisk smerte knyttet til landinga på baken og fysisk smerte og sviing knyttet til at hånda skrapet seg opp.

Sekundærfølelsen er det tenkte ubehaget ved at noen skulle sett deg og at du følte deg dum der du lå og flakset i snøen. Kanskje kjenner du også på skam over at du ikke greide å holde deg på beina.

Sekundærfølelser er verdier i klemme og det er det jeg si noe om i resten av denne bloggen.

Sekundærfrykt er frykt som ikke er farlig for liv og helse. Du går inn i kamp/fluktresponsen og frykten virker ekte fordi det kjenner du på hele kroppen (se video her), men du vet intellektuelt at det ikke er farlig. Du tviler på deg selv fordi kroppen sier noe helt annet enn intellektet, og de fleste tror på kroppen. Når du tenker at du er redd for ikke å være god nok, redd for å dumme deg ut, redd for ikke å strekke til ol, så kommer frykten egentlig fra forventningene du har til deg selv og de forventningene du tror andre har til deg.

Skam er en typisk sekundærfølelse. Du opplever ikke skam i den ytre verdenen. Skam skaper du i ditt eget hode og er et resultat av at du ikke lever opp til egne forventninger. Du skammer deg over at du er ei flue og ikke en sommerfugl. Skam fikser du så enkelt og så vanskelig som å justere forventningene dine.

Depresjon som følge av grubling er en sekundærfølelse. (Depresjon kan også skyldes ubalanse i kroppens kjemi). Når depresjonen har sitt utgangspunkt i grubling, skaper du en indre verden som du selv ikke greier å leve opp til. Du blir deprimert fordi du ikke lever opp til dine egne forventninger om hva du skal være og hva du skal oppnå i livet.

Irritasjon og sinne er en sekundærfølelse. Noen verdier blir skviset. Hvis du er irritert på sjefen, er det fordi det er et avvik i forventninger mellom det du mener er en god sjef og det din sjef gjør og sier. Når du er sint på barna dine, er det fordi det er et avvik mellom det du forventer barna dine skal forstå og gjøre og det de faktisk gjør. Hvis poden hyler, jeg vil ikke ha på meg den genseren, jeg vil ha den med traktor. Den med traktor er skitten, dere er sent ute for å rekke jobben og frustrasjonen stiger over at poden ikke skjønner at traktorgenseren er utelukket.

Forventningene er problemet

Alle vonde sekundærfølelser ligger i gapet mellom det du tror du og andre forventer av deg og det du greier å leve opp til. Spørsmålet er: er det forventningene eller er det deg det er noe galt med? Mitt svar er FORVENTNINGENE (i 99 % av tilfellene).

Løsninga kjære deg er å bli bevisst på egne forventninger og justere egne forventninger. Har du lyst til å ta tak i forventningene? Se hva jeg kan hjelpe deg med.