Om meg

Trine Teialeret

Hei. Jeg er Trine Teialeret (f. 1967) og har jobbet som coach siden 2008. Jeg er din veviser til bedre selvfølelse. God selvfølelse er selve grunnmuren for å ha et lykkelig liv.

    CV

    • NLP coach fra Metaresource
    • 3 år på grunnskolelærerutdanningen ved HiST
    • Cand oecon - mastergrad i sosialøkonomi
    • Coach fra 2008
    • Rådgiver i Trondheim kommune 1998-2006
    • Konsulent i Næringsdepartementet 1993-1997

    Fritid

    I fritiden går jeg tur med Isop og vi elsker å gå lange søndagsturer i skog og mark (om vinteren går jeg på truger). Knallhard kondis- og styrketrening bruker jeg en time i uka på.

    Jeg har hatt en livslang lidenskap som korsanger. Begynte da jeg var 11 år. I dag synger jeg store klassiske verk i Nidarosdomens oratoriekor.

    Kronisk syk

    Jeg har slitt med prestasjonsangst i alle former og fasonger. I jobbsammenheng har jeg følt meg som en bedrager som bare har lusket rundt og vente på å bli avslørt. Da jeg var ferdig utdannet master og troppet opp på jobb i næringsdepartementet i en alder av 25 år, kastet jeg meg til ulvene, men jeg visste det ikke, da. Det endte med et mageplask før jeg var 30 og jeg ble sykemeldt etter at kroppen rett og slett sluttet å fungere.

    Det hele begynte med at jeg gjorde noe jeg virkelig ikke ville eller ønsket. Jeg er fra landet, jeg trives på landet og jeg flyttet til Oslo der bodde jeg alene med et veldig lite nettverk.

    Som nyutdannet samfunnsøkonom, dro jeg meget motvillig fra landsbygda utenfor Trondheim til Oslo for å begynne i jobb i Næringsdepartementet. Kroppen ville ikke, hodet tenkte rasjonelt og jeg sa til meg selv: nå skal du dra til Oslo og være der i fem år.

    Jeg kom til Næringsdepartementet, som den gang bestod av en miks av helt nyutdanna som meg selv, og relativ voksne kvinner og menn. På møter var kleskoden dress og slips eller noe draktaktig. På kontoret kledde vi oss normalt, men de fleste hadde mer passende klær på en henger bak døra.

    Jeg følte meg bittelita og strandet på en fremmed planet. Etter hvert utviklet jeg en sterk frykt for å bli avslørt, prestasjonsangsten plaget meg. Etter hvert fikk jeg fysiske plager:

    • var aldri uthvilt og jeg sov 12-14 timer i døgnet
    • fikk problem med fordøyelsen både treg mage og luft, veldig mye luft
    • muskel og leddsmerter
    • eksemflekker
    • røde øyne
    • kronisk bihulebetennelse
    • hvilepuls som i perioder lå på 80 slag i minuttet
    • kunne rusle, men ikke gå særlig fort
    • problemer med å summere 7+8 (enda matematikk var favotittfaget på skolen)
    • problemer med å lese
    • overfølsom i forhold til lyder
    • overfølsom i forhold til temperatur, både varme og kulde

    En dag husker jeg spesielt godt. Frisørtime på Majostua stod på programmet. For å komme dit tok jeg T-banen, så måtte jeg gå 200-300 meter ned Bogstadveien. Det var en fortvilende spasertur, det var så langt. Jeg tror jeg sjanglet og jeg satte meg ned to ganger for å hvile. Til tross for det hadde jeg behov for flere hvilepauser, men dere aner ikke hvor få benker det står langs gatene.

    Etter 4,5 år i Oslo sa jeg opp jobben og dro hjem. Da var jeg nesten 30 år og fullstendig nedkjørt, syk og gammel. Jeg begynte i ny jobb og det gikk faktisk tålig bra, med supergode kolleger og en helt ny følelse av mestring. I tillegg førsøkte jeg alt mulig for å bli frisk, men jeg vil ikke påstå at det hjalp. Jeg har prøvd akupunktur, homopati, biopati, kinesologi, jeg ble satt på streng diett av en lege, tok kosttilskudd, levd etter blodtypedietten, fjernet alt amalgam i tennene for å nevne noe. Spesielt dette med mat og diett brukte jeg mye av min tid og mine krefter på.

    I dag er jeg frisk som en fisk og lever helt normalt, med normalt kosthold, normalt fysisk aktivitetsnivå og har det på alle måter bedre enn jeg trodde var mulig.